Soppsteder og bærsteder på kart: slik merker du dine

Hver høst søker folk etter det samme: et soppkart som viser hvor soppen står nå.

Et slikt kart finnes ikke, og kommer ikke til å finnes. Grunnen er enkel: ingen legger ut det gode soppstedet sitt.

Hvorfor et offentlig soppkart ikke hjelper

Offentlige soppkart og soppmeldinger sier på sitt beste at det har regnet i en landsdel og at kantarellen er i gang. Det er en værmelding, ikke en stedsangivelse.

Et godt soppsted er presist. Det er én li, én granskogkant, et belte på noen titalls meter. Legges det ut på et åpent kart, er det tomt neste helg. Det vet alle som sanker, og derfor deles ikke steder — som gjør at et offentlig soppkart alltid er enten tomt eller utdatert.

Det eneste kartet som faktisk hjelper, er det du lager selv.

Multemyra er stedet ingen forteller om

Ingen steder illustrerer dette bedre enn multemyrene. En god multemyr går i arv og nevnes ikke til naboen, for myra gir en begrenset mengde og tømmes på én morgen hvis to mennesker for mye kjenner til den.

Det stiller ett praktisk krav: stedet må lagres et sted der det er privat som standard — ikke i en delbar liste, ikke i en tjeneste der deling er utgangspunktet og privat er en innstilling du håper står riktig.

I Nordland, Troms og Finnmark gjelder det egne regler for multeplukking på privat grunn. Sjekk dem før turen.

Skogen ser annerledes ut om ett år

Om høsten husker du stedet godt. "Der det lå en veltet furu." I september er det opplagt. Neste september ligger løvet nede, lyset kommer fra en annen vinkel, og hele lia ser annerledes ut. Veltede furuer er det tre av.

Du går gjennom området, finner spredt sopp og konkluderer med at stedet var dårlig. I virkeligheten var du hundre meter unna.

Hundre meter er hele forskjellen. En koordinat fjerner den.

Merk stedet mens du står der

Dette er kjernen, og det er også det som oftest ikke blir gjort. Hendene er fulle, kurven er full, det regner, og telefonen ligger godt i lomma.

Derfor bør merkingen gjøres med noe du allerede har på deg. Ett trykk på Apple Watch lagrer GPS-posisjonen med én gang, uten at du må stoppe midt i plukkingen.

Telefonen kan du ta frem senere, gjerne ved bilen. Da legger du til det koordinaten ikke forteller.

Merk også veien inn

Dette er rådet som skiller et brukbart kart fra et ubrukelig.

På myr og i gjengrodd skog hjelper ikke riktig punkt hvis du ikke kommer deg dit. Merk derfor to steder:

1. Parkeringen eller stiens begynnelse — der bilen blir stående og beina tar over.
2. Selve stedet.

Forskjellen virker liten, men neste juli er det den som avgjør. Over myra går det én trasé som bærer. Er den ikke merket, bruker du en time på å finne den.

Hva som er verdt å lagre

• Et bilde av terrenget. På myr er bildet den eneste måten å kjenne igjen punktet på.
• Art. Kantarell, steinsopp, traktkantarell, multe, blåbær, tyttebær. Samme skog gir ulike arter til ulik tid.
• Dato. Den lagres av seg selv, og den er mer verdt enn de fleste tror: den forteller deg neste år når du bør dra.
• Et kort notat. "Ytterste granrekke, mosebunn" eller "mye, men vått og tungt å komme til med bil."

Etter noen sesonger begynner datoene å danne et mønster. Da forteller kartet deg både hvor og når.

Det er ikke dekning i skogen — men GPS virker

I tett granskog forsvinner mobildekningen ofte helt, og det er nettopp der merkingen skal gjøres.

Den gode nyheten er at GPS ikke trenger mobilnett i det hele tatt. Posisjonen kommer fra satellitter og virker også under trærne. Det eneste kravet er at appen lagrer stedet lokalt når nettet er borte, og synkroniserer først når du er tilbake i dekning.

Krever appen forbindelse for å lagre, er det feil app til dette bruket.

Stedene forblir dine

Et godt sted deles ikke, og det er en del av hobbyen. Derfor er det verdt å se nøye på hvor du lagrer stedene.

Mange karttjenester er bygget rundt deling: lister, offentlige markeringer, anbefalinger, vurderinger. For en som sanker er det feil utgangspunkt. Stedet skal være privat som standard, og deling skal være et eget, bevisst valg for ett sted om gangen.

Alle steder du lagrer i Pean er private. Sopp, bær og urter har egne kategorier, så kantarellstedene ikke blandes med blåbærlyngen.

Slik kommer du i gang denne høsten

Sesongen er i gang nå, så du trenger ikke noe system for å begynne:

1. Merk stedene du finner i høst, etter hvert som du finner dem. Ett trykk holder.
2. Legg til bilde og art samme kveld, mens du fortsatt husker.
3. Neste august åpner du kartet og ser på datoene. Da vet du både hvor og når.

Den første sesongen føles lett. Fra den andre begynner kartet å betale seg tilbake.

Ofte stilte spørsmål

Finnes det et offentlig soppkart for Norge?

Ikke et som er både dekkende og oppdatert, for gode steder blir ikke lagt ut. De kartene og soppmeldingene som finnes, sier noe om situasjonen i en landsdel, ikke om enkeltsteder. Et brukbart kart blir til av dine egne merkinger.

Kan jeg merke et sted uten dekning?

Ja. GPS går via satellitt og trenger ikke mobilnett. Det viktige er at appen lagrer stedet lokalt uten forbindelse og synkroniserer senere — Pean gjør det slik.

Kan jeg lagre stedet fra Apple Watch?

Ja. Ett trykk på klokken lagrer GPS-koordinatene med én gang, uten at du trenger å ta frem telefonen. Bilde og notat kan du legge til fra telefonen senere, på samme sted.

Finner jeg igjen det samme stedet neste år?

Ja, hvis stedet er lagret som koordinater. Terrenget blir ugjenkjennelig på et år, men koordinaten endrer seg ikke. Bilde og notat gjør at du får bekreftet at du står på riktig punkt og ikke hundre meter unna.

Kan andre se soppstedene mine?

Nei, ikke hvis du bruker en app der stedene er private som standard. I Pean er hvert lagret sted privat, og ingen ser kartet ditt med mindre du selv velger å dele et enkelt sted.